Flaggspett er en fugleart i spettefamilien. Den er den mest tallrike og videst utbredte av alle spetter i Europa, og mangler bare nord i Fennoskandia, Irland og Island. I alt finnes 15 europeiske underarter. Flaggspetten er på størrelse med en trost, lett kjennelig på sin spraglete drakt i svart , hvitt og rødt, og på to store avlange, hvite skulderfelt på den svarte oversiden. Den er den eneste av våre spetter som stort sett lever av bartrefrø om vinteren, de andre spiser insekter hele året. I Europa finnes flaggspetten fra havnivå og opp til 2200 meter over havet i Alpene og i Pyreneene. Den forekommer dessuten gjennom Sibir til Kina og i Nordvest-Afrika. Flaggspettens store fleksibilitet gjør at den kan utnytte mange forskjellige typer området fra arktisk taiga til nordlige og tempererte middelhavs- og alpine skogsoner hvor det er tilstrekkelig med mat, og gamle trær som er store nok til å hakke ut reirhull. Flaggspetten er rundt 25 centimeter lang og veier 70-90 gram. Den kjennes oftest igjen på to store hvite ovale skulderfelt, svart overside og et blodrødt parti på undersiden ved stjertbasis samt hvit underside. De svarte vingene har fine hvite tverrbånd. Hannen har en liten rød nakkeflekk, hunnen har svart isse uten rødt. Begge kjønn av ungfuglene har hele issen rød, friskest hos hannene. Fuglene er lite sky, men likevel årvåkne og forsiktige. De flyr i dype buer, rett og bestemt og sees sjelden på bakken. Flaggspett er i hovedsak en standfugl, men kan i enkelte år foreta lange streif og være borte fra området i ett eller to år. Norske fugler er flere ganger gjenfunnet i Sverige, Finland, Danmark og på Shetland. Sjeldnere har norske fugler også dratt til Italia og Frankrike. Den er vår vanligste spett, men varierer i antall avhengig av frøsettingen hos spesielt gran, men også furu.